5. februar 2011

Fugler ved Nedre Leirfoss

Dette er et sted hvor det alltid er mange sangsvaner om vinteren. I tillegg er det en større ansamling stokkender med noen få kvinender, et par laksender og kanskje noen toppender. Er man heldig, kan man også treffe på det som omtales som en kuriositet. I fjor omtrent på denne tiden ble det sett en enslig taffeland nedenfor kraftverket. Det kan også noen ganger observeres dvergdykker. Fuglene er tillitsfulle da folk kommer og mater fuglene. Det er derfor ingen kunst å få tatt bilder hvis været er bra, men de to siste ukene har vært et vært heller trist med regn/sludd.


Voksne sangsvaner har en helt hvit fjærdrakt og blir normalt omkring 140-160 cm lange. Vingespennet er cirka 205-235 cm og vekten mellom 8-15 kg. Det er ikke lett å se forskjell på kjønnene. Ungfuglene har grå fjærdrakt og lyserødt nebb. Sangsvanene skilles fra knoppsvanene på det gule nebbet og en rettere hals ( fra Wikipedia ).
Flokken av svaner var denne lørdagen på omtrent 50 individer, men ofte er det litt mindre antall som kan observeres. Det var også 5 fjorårsunger ( 2K ). Det var omtrent 250 stokkender i samme område.
Wetlands International (WI) organiserer regelmessige tellinger av vannfugler. Blant annet har WI arrangerte tellingen av sangsvaner i Europa hver 5. år. Den første tellingen var i 1995.Det betyr at neste internasjonale telling skjer i 2015 og trolig i løpet av januar måned.


Fra Adressa 5. februar 2011 : Antallet sangsvaner i Norge er noe uklart, men det hekker flere hundre par her i landet og vinterbestanden synes ifølge tellinger å ligge på mellom 5000 og 8000 individer. De overvintrende fuglene er for det meste fugler som hekker i Norge, men også fugler som hekker i de nordlige delene av Sverige og på Kolahalvøya. De viktigste overvintringsstedene synes å være Trøndelag og Østlandet, hvor fuglene trekker oppover langs de store vassdragene, men for øvrig finnes det overvintrende sangsvaner langs hele kysten fra Vikna til Østfold. I tillegg er det en del svaner som ikke trekker lenger enn til Vesterålen og Lofoten, men mellom Lofoten og Vikna er det merkelig nok nesten ikke overvintrende svaner å se.


Stokkender er det alltid mange av i Nidelva. Flokken ved Nedre Leirfoss og andre steder langs Nidelva om vinteren er meget tillitsfull. 

Vingespeilene er blå, med grønt skjær. Føttene er gule eller rødgule. Lengden er 55-60 cm, vingespennet 81-98 cm. Nebbet er bare litt utvidet mot spissen, eller ikke i det hele tatt. 
Hunnen er mørkebrun på oversiden og rustgul under. Hannen er mørkegrønn på hode og hals. Halsen er dessuten omgitt av en hvit ring. Ryggsiden er brunaktig, skuldrene, sidene og buken gråspekket, brystet kastanjebrunt ( fra Wikipedia ).